Innimellom kommer det noen kommentarer om hvorvidt Tamaskan ikke bare er nok en designer-hund på linje med Labradoodle, Cockerpoodle eller andre Snoodle-doodles. Vel, jo... og nei.
Labradoodle ble til gjennom en krysning av labrador og puddel for å forsøke å få en servicehund til en allergiker i USA. Av 5-6 valper var det en som han ikke reagerte på, så det å si at labradoodle er allergivennlig er feil. Men, problemet var at ingen ville ha en kjøter! Så det fikset man ved å si at kjøteren herved var en ny rase ved navn Labradoodle. End of story. Nå har disse krysningene blitt så populære at man finner dem i mer eller mindre alle utgaver, og først og fremst selger de på navnet (og et søtt utseende). Men det finnes ingen felles retningslinjer for denne type avl.
Tamaskan skiller seg ut her fordi det ikke legges så stor vekt på utseendet (det som innen hunderaser kalles eksteriør). Fokuset legges først og fremst på genetikk. Tamaskan består heller ikke av to raser som er krysset sammen. Tamaskans innehar et mangfold av forskjellige store hunderaser innen brukshund, og er et årelangt arbeid som aldri avsluttes.
Det er mange som sier at Tamaskans har et ulve-utseende. Dette stemmer ikke helt. Ser man på en ulv ved siden av en Tamaskan ser man klare forskjeller. Tamaskan er en hund med typiske polar-egenskaper, og med pelstegninger vi også ser hos ulver, i tillegg til hos Husky og Malamute, og til en hvis grad, Schæfer. Det nærmeste Tamaskan kommer en ulv er nok som en Disney-utgave.